Avkuttet fra verden

Det føles ihvertfall litt sånn akkurat nå. Mobilen min har vært død en uke i dag, og selv om jeg må innrømme at det er litt deilig er det egentlig mest frustrerende. Særlig i løpet av jobbdagen der jeg ikke har muligheten til å sjekke mail og face.

Er egentlig litt rart at man skal være så avhengig av sånt. Man klarte seg jo fint uten det før i verden. Forskjellen er imidlertid at man i dag er den eneste uten de dagene man er uten og dermed risikerer å gå glipp av en hel del. Når man sender en sms i disse dager tar man jo omtrent for gitt at mottakeren ser den i løpet av et minutt eller to - man sender hverandre spørsmål man trenger svar på der og da. Hvor sprøtt er ikke det?! Å slenge ut noe i luften og forvente svar som om den du "snakket" til sto ovenfor deg. Det vil si... folk sender ikke så mye sånt til meg - de vet jeg er for sløv med å sjekke mobilen til å svare pronto. Føler liksom ikke jeg trenger å se på den mer enn et par ganger daglig. MEN de gangene er faktisk litt viktige for meg har jeg nå oppdaget. Håper derfor jeg at jeg snart har en ny i hendene:) Og den, Johannes.. skal IKKE i oppvaskmaskina!!