Valgets kvaler
I dag er lille vennen 6 mnd, men det skrev jeg nok om i går. Tida går så fort at jeg helst ikke vil tenke så mye på det. En annen ting jeg imidlertid har tenkt endel på i det siste er hva jeg skal stemme 14 september.
Jeg er ikke spesielt oppdatert når det gjelder politikk. Det er viktig å bruke stemmeretten, men stemmen jeg gir blir fort mer vilkårlig. Jeg vet for lite til å ta et reflektert valg! Og selv om valgkampen kun er en mnd her i Norge, mot USA der den er evigvarende, er det for lenge til at jeg klarer å holde interessen oppe. Det er flaut å si det, men det blir rett og slett for mye å ta stilling til. Ære være de som orker sier jeg bare. For noen må jo engasjere seg for at velferdssamfunnet skal kunne fungere.
Flere valgtester på nettet har gitt meg samme svar på hvor jeg står, men jeg stoler ikke helt på sånne. Påstandene er så bastante og i de fleste saker er det jo nyanser. Man kan heller ikke alltid velge enten, eller. Vil jeg bygge ut veier eller kollektivtilbud? Der må jeg si som Ole Brum ("Ja, takk. Begge deler!") En annen svakhet er jo de sakene jeg i min manglende interesse ikke vet noe om. Eller ikke bryr meg om. Jeg trykker bare noe, men det teller likevel på heltheten som bestemmer resultatet jeg kommer ut med.
Nå kan det kanskje virke som jeg ikke bryr meg, MEN som nybakt mor er jo familiepolitikk noe som faktisk engasjerer meg litt. Sønnen min begynner forhåpentligvis(?) i barnehage i desember. Det nærmer seg full barnehagedekning, men jeg hopper ikke akkurat i taket av den grunn. Han er under ett år 1 september og faller dermed utenfor garantien (sånn jeg har forstått det). Og hvis vi får plass kan den like gjerne være på andre siden av kommunen som 200 meter ned i gata som er førstevalget. Og da kan jeg kanskje ikke takke ja likevel. Det må jo være praktisk mulig å kombinere levering og henting med min egen skolegang når jeg begynner igjen.
Det kan også stilles spørsmål om hvorvidt løftet om barnehage for alle barn går på bekostning av tilbudet de får. En annen blogger skriver litt om dette her. Ikke akkurat oppløftende lesning.
Mange tanker på en mandags formiddag. Ikke alt like reflektert. Men kanskje noen som leser har noen svar å gi meg?! Hvordan gjør dere valget deres?
Jeg er ikke spesielt oppdatert når det gjelder politikk. Det er viktig å bruke stemmeretten, men stemmen jeg gir blir fort mer vilkårlig. Jeg vet for lite til å ta et reflektert valg! Og selv om valgkampen kun er en mnd her i Norge, mot USA der den er evigvarende, er det for lenge til at jeg klarer å holde interessen oppe. Det er flaut å si det, men det blir rett og slett for mye å ta stilling til. Ære være de som orker sier jeg bare. For noen må jo engasjere seg for at velferdssamfunnet skal kunne fungere.
Flere valgtester på nettet har gitt meg samme svar på hvor jeg står, men jeg stoler ikke helt på sånne. Påstandene er så bastante og i de fleste saker er det jo nyanser. Man kan heller ikke alltid velge enten, eller. Vil jeg bygge ut veier eller kollektivtilbud? Der må jeg si som Ole Brum ("Ja, takk. Begge deler!") En annen svakhet er jo de sakene jeg i min manglende interesse ikke vet noe om. Eller ikke bryr meg om. Jeg trykker bare noe, men det teller likevel på heltheten som bestemmer resultatet jeg kommer ut med.
Nå kan det kanskje virke som jeg ikke bryr meg, MEN som nybakt mor er jo familiepolitikk noe som faktisk engasjerer meg litt. Sønnen min begynner forhåpentligvis(?) i barnehage i desember. Det nærmer seg full barnehagedekning, men jeg hopper ikke akkurat i taket av den grunn. Han er under ett år 1 september og faller dermed utenfor garantien (sånn jeg har forstått det). Og hvis vi får plass kan den like gjerne være på andre siden av kommunen som 200 meter ned i gata som er førstevalget. Og da kan jeg kanskje ikke takke ja likevel. Det må jo være praktisk mulig å kombinere levering og henting med min egen skolegang når jeg begynner igjen.
Det kan også stilles spørsmål om hvorvidt løftet om barnehage for alle barn går på bekostning av tilbudet de får. En annen blogger skriver litt om dette her. Ikke akkurat oppløftende lesning.
Mange tanker på en mandags formiddag. Ikke alt like reflektert. Men kanskje noen som leser har noen svar å gi meg?! Hvordan gjør dere valget deres?
innlegg av Rita på
8:49 a.m.
2 Kommentarer:
På en måte føler jeg meg heldig som ikke har stemmerett... Spesielt etter dette innlegget.. For det gikk opp for meg nå hvor lite jeg kan. Mulig det rett og slett er pga denne manglende stemmeretten, men jeg tviler egentlig på at jeg hadde vist stort mer om jeg hadde kunnet stemm. (Er ikke norsk statsborger ;) ).
Fortvil ikke! ;)
Har du fått tak i noen partiprogrammer? Kan være en god måte å finne ut hvem du er enig med hvertfall, på en ganske objektiv måte, om du er litt kritisk til det du leser samtidig. De fleste har korte programmer med det viktigste for dem å prioritere, hvis ikke så finne du fullstendige programmer på nettet, men det tar nok en god stund å komme seg igjennom da... :) Kan jo prøve å snakke med noen på stand også, kanskje du er heldig og møter noen fornuftige der! ;) Lykke til!
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden