Foreldremøte

I kveld har jeg vært på foreldremøte i barnehagen. Mitt første sådan. En litt spesiell følelse å plutselig være den som er ansvarlig for å delta på sånt. Jeg har jo vært mamma i nesten et år, men føler meg liksom ikke helt som en forelder for det! Når jeg tenker på foreldre tenker jeg jo på min egen mamma og pappa. Og på de som har barn som er endel eldre enn meg. Å være foreldre er liksom FOR de som er litt ELDRE! Hehe;)

For en stund siden fikk jeg telefon fra helsestasjonen som begynte slik: "Hei, det er fra helsestasjonen. Snakker jeg med mammaen til, Johannes?" Og det stemte jo det, men likevel måtte jeg tenke meg litt om. Var det meg hun mente?! Jeg føler meg jo som mamma og omtaler meg sånn, men det er rart når fremmede minner meg på at jeg står så til de grader ansvarlig for et annet menneskes liv. Man har jo tid til å forberede seg i svangerskapet, men plutselig en dag er barnet der og da er man bare mamma. Naturlig på alle måter, men samtidig litt vanskelig å fatte når man stopper opp og ser det utenfra. Rart syns noen kanskje, men jeg er egentlig glad for å tenke litt sånn. Det får meg til å innse hvor takknemlig jeg er for denne rollen og ansvaret jeg har blitt tildelt. Det er det beste i livet og jeg ville aldri vært foruten!!