Gratulerer med dagen lille venn:)

I dag er det et år og 18 kilo (for min del) siden Johannes kom og snudde verden på hodet. Det er også over et år siden jeg sov en natt sammenhengende. At jeg fortsatt står på beina hadde jeg nok ikke spådd om noen spurte meg før jeg ble gravid. Rart hvor mye livet kan forandre seg på så kort tid. Det er krevende til tider, men jeg ville aldri vært det foruten. Min vakre, blide, sjarmerende lille gutt som begynner å bli stor! Nå sover han søtt i senga si etter en travel dag med feiring i barnehagen, fotografering og besøk av bestemor og onkel Vegard i kveld.

En annen ting verdt å feire er forresten at Jonas endelig har tatt ansiktshåret. Han har nemlig spart i hele februar (om ikke lenger) til "VM i bart" (VM = verkstedsmesterskap i denne sammenhengen), og har de siste dagene gått med en temmelig avskrekkende bart. Er greit med skjegg asså, men bart alene er litt drøyt i mine øyne. Heldigvis fikk han uttelling for strevet i form av beste konemishandler-bart. Gratulerer med den, liksom! Hehe;)