Uro kråka

Lillegutten fikk uro av Else-Marie og Anders i seksukersgave. En gave som falt i smak både hos mor og barn. Nå kan han faktisk ligge i senga si litt alene mens jeg hiver meg rundt og gjør det aller nødvendigste av husarbeid. Uroen har både musikk og bevegelse og Johannes er helt frelst. Han ligger og kikker og smiler som en sol. Bare den ikke står på for lenge. Da blir han svimmel og hyler til. (Men han sovner gjerne av utmattelse etterpå da, så det er et triks til et nødstilfelle).

Ellers har han blitt en utrolig blid og god gutt! Han er våken og interessert i å kikke på alt som henger over hodet på han og smiler masse når man smiler til han. Han vokser og legger på seg, og klærne i størrelse 1-2 mnd begynner å bli for små. Litt trist å legge de bort, syns jeg. De virket så enormt store når han var nyfødt for 7 uker siden og nå er de plutselig ikke store nok lenger. Tida går så fort! (Jeg skriver det i hvert innlegg nå; jeg vet! Men den gjør det!!!)

I dag har jeg og Johannes skikkelig mor og sønn dag. Påska og de siste dagene har vært styrete, så i dag skal vi bare slappe av. Blir nok en trilletur senere, men ikke så mye mer. Vi skal ihvertfall ikke på butikk!! Det har gått mye penger i forbindelse med flyttinga og med forestående ferie må vi prøve å spare alt vi kan:)