Og så har vi plutselig fått oss en krabber:)

Vi har den siste tiden ventet i spenning på å få se den første skikkelige krabbinga fra minsten. Han har i noen uker stått på knærne og også tidvis stupt fremover etter leker; men det å flytte armer og knær fremover koordinert har latt vente på seg.

I går på babysvømminga kom imidlertid gjennombruddet. Barna lå på magen på flytematter ute i bassenget da Johannes plutselig så en badeand på andre siden av matta som han gjerne ville ha. Vanligvis ville dette blitt desperat kaving med mye lyd helt til noen gav den til han, men denne gangen tok han saken i egne hender og krabbet bort. Mamma var bare LITT stolt!!

Og i dag har han krabbet igjen, så da var det ikke bare et engangstilfelle heller. En ny epoke der jeg sannsynligvis får gjort enda mindre annet enn å vokte han er herved i gang:)