På bedringens vei

Etter en uke med nattevåk og aua er minsten endelig på bedringens vei. Har egentlig gått ut fra at det er tenner han har slitt med men ser ikke noen nye siden sist uke så kan hende det har vært en virusinfeksjon også. Diare og generelt ubehag kan jo skyldes så mangt. Var egentlig på vei til legevakta på mandag men snudde i døra da vi så alle influensatilfellene. Er ikke verdt å komme hjem med det i tillegg.

Syns faktisk svineinfluensapandemien begynner å bli skremmende nå. Ikke så mye for min egen del, men jeg tenker på Johannes. Vi står på ingen måte langt fremme i køen hva vaksine angår så kanskje slipper jeg å vurdere det i det hele tatt, men om jeg får tilbudet vet jeg foreløpig ikke hva jeg skal gjøre. Det er jo bare en ufarlig influensauke for de fleste, men hva med de som har dødd utenfor risikogruppene? Vil jo ikke utsette sønnen min for alvorlig sykdom/død hverken hos han eller meg. Samtidig er det skummelt å skulle ta en vaksine som er så ny og kan ha bivirkninger vi ennå ikke vet om.

Må vel helst satse på å holde oss friske, men man kan jo ikke slutte å leve heller. Sykdom, og nå tenker jeg ikke bare på svin, smitter jo overalt hvor det er flere folk samlet. Og vinteren er høysesong så det er bare å stålsette seg!!