Min skjønne lille

Johannes er i et veldig travelt humør om dagen, noe som til tider tærer på en mors tålmodighet. En av oss er stort sett trøtt når vi ses (fra halv seks til han begynner i barnehagen er jeg trøtt og han gnir seg i øynene klokka fem om ettermiddagen) noe som kan slå litt uheldig ut på stemningen. Heldigvis har han den unike egenskapen at han alltid får meg til å smile, uansett hvor "umulig" han er. Henger jeg med hodet er han straks på pletten med et lite sprell;) Søte lille gutten min!