Nytt år, nye muligheter
Godt nyttår!
Plutselig var det altså 2009. Syns egentlig ikke det er lenge siden det var år 2000 og alle trodde alt skulle klappe sammen ved årsskiftet. Men faktisk er det snart et tiår siden. Nesten halve livet mitt siden. Og selv om det ikke er fullt halve livet, så er det en vesentlig del. Og mesteparten av livet mitt som jeg husker det. Den delen av livet som har hatt mest å si for hvordan jeg er nå.
2008 var et merkelig år på mange måter. Ikke det beste året jeg har hatt, men ikke det verste heller tror jeg. Det må ha vært en gang i fjortisperioden da alt stort sett var dritt uansett. Men likevel. Jeg håper at 2009 blir et bedre år.
Det som ihvertfall er sikkert er at 2009 blir et helt annerledes år. Man vet jo aldri hva som venter bak neste sving på livets kronglete vei, men nå vet jeg mindre enn noensinne. Jeg skal bli mamma og alt kjent skal bli nytt og skremmende igjen. Magen vokser og knøttet sparker og koser seg (tror jeg). Hver uke merker jeg at han blir sterkere. Kan nesten ikke skjønne hvordan det skal bli tilslutt; så hardt som han sparker allerede.
Men nå er det natta for oss. Har fått en lei vane i ferien der jeg sitter oppe til langt på natt og heller sover utover dagen. Må slutte med det og lage meg en slags hverdag nå, selv om jeg har permisjon. Blir dårlig med D-vitaminer når man ikke rekker ut av senga før sola har gått ned igjen.
Plutselig var det altså 2009. Syns egentlig ikke det er lenge siden det var år 2000 og alle trodde alt skulle klappe sammen ved årsskiftet. Men faktisk er det snart et tiår siden. Nesten halve livet mitt siden. Og selv om det ikke er fullt halve livet, så er det en vesentlig del. Og mesteparten av livet mitt som jeg husker det. Den delen av livet som har hatt mest å si for hvordan jeg er nå.
2008 var et merkelig år på mange måter. Ikke det beste året jeg har hatt, men ikke det verste heller tror jeg. Det må ha vært en gang i fjortisperioden da alt stort sett var dritt uansett. Men likevel. Jeg håper at 2009 blir et bedre år.
Det som ihvertfall er sikkert er at 2009 blir et helt annerledes år. Man vet jo aldri hva som venter bak neste sving på livets kronglete vei, men nå vet jeg mindre enn noensinne. Jeg skal bli mamma og alt kjent skal bli nytt og skremmende igjen. Magen vokser og knøttet sparker og koser seg (tror jeg). Hver uke merker jeg at han blir sterkere. Kan nesten ikke skjønne hvordan det skal bli tilslutt; så hardt som han sparker allerede.
Men nå er det natta for oss. Har fått en lei vane i ferien der jeg sitter oppe til langt på natt og heller sover utover dagen. Må slutte med det og lage meg en slags hverdag nå, selv om jeg har permisjon. Blir dårlig med D-vitaminer når man ikke rekker ut av senga før sola har gått ned igjen.
innlegg av Rita på
1:09 a.m.
0 Kommentarer
