Gratulerer med dagen lille venn:)

I dag er det et år og 18 kilo (for min del) siden Johannes kom og snudde verden på hodet. Det er også over et år siden jeg sov en natt sammenhengende. At jeg fortsatt står på beina hadde jeg nok ikke spådd om noen spurte meg før jeg ble gravid. Rart hvor mye livet kan forandre seg på så kort tid. Det er krevende til tider, men jeg ville aldri vært det foruten. Min vakre, blide, sjarmerende lille gutt som begynner å bli stor! Nå sover han søtt i senga si etter en travel dag med feiring i barnehagen, fotografering og besøk av bestemor og onkel Vegard i kveld.

En annen ting verdt å feire er forresten at Jonas endelig har tatt ansiktshåret. Han har nemlig spart i hele februar (om ikke lenger) til "VM i bart" (VM = verkstedsmesterskap i denne sammenhengen), og har de siste dagene gått med en temmelig avskrekkende bart. Er greit med skjegg asså, men bart alene er litt drøyt i mine øyne. Heldigvis fikk han uttelling for strevet i form av beste konemishandler-bart. Gratulerer med den, liksom! Hehe;)

Fredag!!!

Alltid deilig at det er fredag, selv om denne uka ikke har vært så stressende. Helga derimot blir nok et kapittel for seg selv. Johannes fyller jo ett på onsdag så første runde feiring bli nå på søndag. Og i morra skal jeg og Jonas til Sandvika på pynt- og gavehandel;) Er jo koselig da, men blir litt styr når man steller i stand til fest. Faktisk blir familiebursdagen større enn dåpen var. Og denne gangen kan vi ikke trekke ut på verandaen heller... Men det skal nok gå bra. Folk går heldigvis godt overens i familiene så det burde ikke bli noe problem. Menyen består av wienerpølser og pizzasnurrer og sistnevnte er nettopp laget i store kvantum. Kaker blir det også. Takket være bestemødrene:) Er godt at vi får litt hjelp kjenner jeg.

Ellers har jeg fått igjen første sensur på oppgaven jeg skrev i dag og det var veldig positivt. Av seks anmerkninger var to skryt og to henholdsvis: "Du har et ekstra mellomrom i teksten her" og "Du mangler punktum eller komma her". Takk og lov for at jeg har en uke på meg til å rette det, liksom. To taster!! Hehe;) Var noe annet småtteri også da, men lite å snakke om. Tar meg nok max en halvtime og det er satt av en hel dag til det, så ligger godt an.

Nå lukter det herlig hjemmelaget hamburger i huset så får avslutte og holde kokken min med selskap. Ha en fin helg!!

En ny uke:)

En ny uke er igang etter en fantastisk helg på Storefjell med mine kjære! Overrasket gutta med tur på fredag, noe som virkelig falt i smak:) Jonas jobbet kveld forrige uke og da har han fri på fredager så vi reiste i den første luren til Johannes. Ble en drøy tur oppover for lillemann, men med banan og eple i bakhånd gikk det ikke så verst.

Fredag ble det bading og middag før vi stupte i seng i ti tida! Hehe;) Men lørdag var vi klar for å testkjøre de nye skiene våre. Vi leide pulk til Johannes og gikk en fantastisk tur på ca tre timer inkludert stopp. Været var fantastisk og skiene ikke bakglatte. Bør absolutt gjentas!!! Etter skituren ble bading igjen på gutta (minibadeland i kjelleren på hotellet) mens mor slappet av. Og om ikke det var nok badet vi før vi dro på søndag også!! En annen høydare, spesielt for minsten var å spise på buffet. Brødskive, pannekake, wienerpølse, kjeks og frukt!! Nam nam for små mager:) Han fikk spise mye selv, noe området også bar preg av etterpå.

Søndag var det jo også morsdag, og når vi stakk innom svigers på veien hjem fikk jeg tidenes overraskelse i form av en nydelig morsdagskake som Johannes liksom skulle ha smelt sammen. (Har vel en anelse om at han fikk litt hjelp..) Nydelig var den ihvertfall, og god også. Marsipankake med bringebærkrem og vanlijekrem med daim!!

Legger ved noen bilder fra den fine helga vår: Badeløven, spise selv og gutta på ski:)

Karnevalsgutten:)

Verdens søteste lille bjørn/brune kanin/pusekattbaby (sistnevnte i følge barnehagetanta) er klar for sitt første karneval:)

Tror det har vært en fin dag i barnehagen for minsten! Han hadde spist pølser i lompe og dansa og herja masse så ble tidlig kvelden her. Halv seks la han seg, og foreløpig har jeg ikke hørt en lyd. Krysser fingrene for at det holder seg mens jeg skriver ferdig referanseliste og leverer prosjektet mitt. xxx

En liten oppdatering før jeg tar kvelden

Nå har jeg akkurat skrevet ferdig prosjektoppgaven min i farmakognosi (en litteraturstudie på Venastat) og unner meg en velfortjent surferunde før leggetid. Mangler riktignok referanselista som sikkert tar ihvertfall en time til å ordne, men det er bare en detalj! Hehe;) Skal ikke levere den før på fredag klokka fire så jeg har all verdens tid!

Forøvrig i kveld har jeg jobbet med kostymet til Johannes til karnevalet i barnehagen i morra! Ble ikke så fancy, men tror han bli fin! Heklet belte med en stor dusk på som han skal ha utenpå brun body og strømpebukse, noe som forhåpentligvis får han til å ligne på en liten bjørn! Skulle jo hatt ører også, men Johannes er ikke spesielt fan av hodeplagg så dropper det for hans del. Skal ta et bilde i morra og legge ut så dere får se hvordan det blir!

Foreldremøte

I kveld har jeg vært på foreldremøte i barnehagen. Mitt første sådan. En litt spesiell følelse å plutselig være den som er ansvarlig for å delta på sånt. Jeg har jo vært mamma i nesten et år, men føler meg liksom ikke helt som en forelder for det! Når jeg tenker på foreldre tenker jeg jo på min egen mamma og pappa. Og på de som har barn som er endel eldre enn meg. Å være foreldre er liksom FOR de som er litt ELDRE! Hehe;)

For en stund siden fikk jeg telefon fra helsestasjonen som begynte slik: "Hei, det er fra helsestasjonen. Snakker jeg med mammaen til, Johannes?" Og det stemte jo det, men likevel måtte jeg tenke meg litt om. Var det meg hun mente?! Jeg føler meg jo som mamma og omtaler meg sånn, men det er rart når fremmede minner meg på at jeg står så til de grader ansvarlig for et annet menneskes liv. Man har jo tid til å forberede seg i svangerskapet, men plutselig en dag er barnet der og da er man bare mamma. Naturlig på alle måter, men samtidig litt vanskelig å fatte når man stopper opp og ser det utenfra. Rart syns noen kanskje, men jeg er egentlig glad for å tenke litt sånn. Det får meg til å innse hvor takknemlig jeg er for denne rollen og ansvaret jeg har blitt tildelt. Det er det beste i livet og jeg ville aldri vært foruten!!